Enerom i uterom

Enerom i uterom

Noen ganger er det helt ålreit å være alene i fjellet. Når det kommer til fjelltur har undertegnede en klar mening at den nytes best i stillhet med minimalt selskap. Dovrefjell med sine store øde vidder, overraskende snøfall og ublide vind, er midt i blinken for nettopp det. Grovt skissert starter denne turen ved Kongsvold Fjeldstue, for så å ende opp i Åmotsdalen. Det lille turselskapet bestående av meg selv, ektemann Øyvind og fotograf Martin legger i vei litt utpå formiddagen en solrik fredag i juli.

 

Etter avmarsj fra Kongsvold blir vi møtt av flere entusiaster med blendende hvite pikeskjorter, full av strykestivelse og i overkant trange nikkers.
Her befinner vi oss altså på vei innover Stroplsjødalen i godt driv. De første kilometerne innover fjellet står tyskere, nederlendere og andre tilreisende limt til kikkerten og speider etter moskus. Ufattelig at de ikke får øye på den urgamle arten, for en time rask gange lengre inn finner vi et godt utvalg av Dovres konger, samt en stor flokk med villrein. Disse beskues mens vi fisker og spiser lunsj.

SMAKEN AV DOVREFJELL

Når valget står mellom å sove i ei stinn turisthytte eller sovne til lyden av en sildrende bekk, resulterer det i at vi slår leir med god margin unna TT-hytta Reinheim. Etter at teltet er satt opp, Exped-liggeunderlagene blitt pumpet med luft, badet i Stropla (uten å få kuldesjokk!), står middagen for tur. De åtte små ørretene vi dro opp tidligere på dagen, ga oss en svært velsmakende forrett. Hovedrett var medbrakt, skutt på fjellet ved en tidligere anledning – reinsdyr. Med poteter, fløte, løk og grønnsaker. Selv om man skal traske noen mil så betyr det ikke at man må nøye seg med Snurring og turistproviant. Til og med en flaske Amarone var med. Øyvind hadde fått ansvaret for å bære maten, og var derfor veldig gira på å få redusert litt vekt i sekken. Dermed er porsjonene på størrelse med en liten bondegård, og jaggu har han ikke smuglet med sjokoladepudding og vaniljesaus til dessert.

Det er lett å la seg forføre av Dovrefjell på slike dager. Pust inn den søte duften av krekling som har stått i solen en hel dag, naturen rundt deg bader i gyllent lys fra de siste solstrålene. Krype ned i soveposen når solen går ned, kikke opp på stjernehimmelen og høre den jevne lyden fra elva. Dagen etter våkner vi til en like solfylt dag. Spiser frokost, pakker sammen og begynner på ferden over Leirpullskaret.

Ned fra Leirpullskaret bestemmer vi oss for å krysse tvert over dalen til Åmotsflyin i stedet for å gå inn mot Åmotsdalshytta. Da er det svært usannsynlig å møte noen eller noe som helst. Vel inne på flyin er det bare å kaste sekken, rigge opp Helinoxstolene og nyte øyeblikket. Timer tilbringes her, duppende i stolen og vassende i det kjølige vannet. Det er ikke bratt og vilt, men uendelig stort og vakkert. Med gråkledde steinurer som rager mot horisonten gjennom et lett slør, i skarp kontrast til den glitrende elven som snor seg gjennom dalen mellom grønne banker. Små fugleunger likner bomullsdotter, de springer rundt i vannkanten og etterlater hundrevis av skjelvende vannringer.

Det er ikke før vi har passert Jervbua at været virkelig kommer inn over dalen. Fort.

I foten av Åmotsdalen prøver vi fiskelykken i hver vår lille kulp. Vi merker lite av vinden som begynner å blåse opp bak oss. Det er ikke før vi har passert Jervbua at været virkelig kommer inn over dalen. Fort. Vi rekker knapt å finne frem Gore-Tex jakka, men finner kjapt ut at det ikke var noen vits i hverken den eller buksa. Regnet slår ned så hardt at dråpene spretter opp igjen og stien forvandles til en bekk i løpet av få minutter. Man blir våt inn til huden og kan gjerne først som sist, bli fortrolig med nettopp det. Torden skraller over hodene på oss og himmelen lyser opp av lynet som følger straks etter. Ikke et tre i sikte, ikke et eneste sted å sette opp telt. Bare smal sti, bratt dalsøkk og rett fjellrygg. Det er lett å la seg fortvile av Dovrefjell i slike stunder. Vi løp mer enn vi gikk et par timer, før skogbandet kom til syne og vi kunne begynne å lete etter et sted hvor teltet kunne settes opp i en helsikes fart! Endelig kunne vi rulle ut soveposene under teltduken (min pose heldigvis tørr), skifte til tørre klær og få opp varmen. En ubeskrivelig god følelse å legge seg ned i posen for å vente på at Øyvind disker opp til middag. Han overrasker med PIZZA (!!!) til forrett, tilberedt i stekepanna på jetboilen. Pizza med store biter parmesanost, før han varter opp med reinsdyrgryte, sopp og annet digg til hovedrett. Og ikke minst: Siste rest av Amaronen.

 

SISTE ETAPPE

Etter en god natts søvn våkner vi til solskinn. Og våte klær. Alle rester blir skrapet sammen til turens siste måltid, før sokkene vries opp, skoene snøres å siste etappe kan starte. Åmodtsdalen brer seg grønn og frodig foran oss, trærne glitrer i dråper og luften er frisk og ny. Her og der hører vi bruset fra elven som kaster seg massivt gjennom landskapet etter gårsdagens regnskyll. Stien tar oss slyngende ned i terrenget til vi møter på den bredere stien som leder oss ut av dalen. Vel fremme ved sivilisasjonen ser vi oss ikke tilbake, stillferdig er vi enige om at vi hadde hatt en fin tur. Vi legger oss langflat i gresset, etter å ha vrengt av oss sokkene og kastet av oss sekken. Alene på Dovrefjell, men sammen likevel. Oppdal er stort, alle trenger ikke nødvendigvis å tråkke etter samme sti.

Det mest essensielle utstyret på turen vår var:

Helinox ground chair, denne er så verdt å ta med seg! Superlett stol som ikke bygger mer enn at den kan brukes inne i teltet.

Hilleberg Nallo 2 GT,  er teltet jeg har ønsket meg lenge. som vil ha et solid og stabilt telt med lav vekt og stort fortelt. Innerteltet kan også kneppes av slik at det blir masse plass til kortspill eller matlaging under tak.

Jetboil Flash er et veldig praktisk og allsidig kokesystem. Den koker opp vann i egen beholder, som man også får kjøpt kaffepresse til. Husk å kjøpe med Jetboil Potsupport slik at du kan bruke kjeler og stekepanner på den også.

Jetboil Fluxring Stekepanne er min favoritt! Fluxringen sprer varmen slik at ikke bare det som er i midten blir stekt.

Sea to summit X Set 31:Dette geniale settet gjør at du sparer masse plass som du heller kan bruke til en flaske rødvin eller noe annet digg.

Mountain Equpment Helium 600 W’s er en damespesifikk dunpose. Er du bare 160-165 cm høy er det dumt å drasse med seg 30cm ekstra som ikke bare veier unødig mye mer, men også gjør posen kaldere å sove i.

En tørrbag sørger får å holde posen din tørr i sekken hvis det høljer ned.

ExPed Synmat 7, ingen over, ingen ved siden av. Svært behagelig og prisgunstig liggeunderlag som garantert gir deg en bedre teltopplevelse.

Salewa Wildfire Pro, er en svært behagelig sko for Dovrefjells vidder, disse er i tillegg tekniske nok til å få deg på de toppene du måtte ønske og stabile nok for en solid oppakning på ryggen.

 

[unitegallery Mayvind]

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Solve : *
9 − 1 =