Oppdal Fjellmaraton 2018

Oppdal Fjellmaraton 2018

Første september gikk det fjerde Oppdal Fjellmaraton av stabelen. Et tøft løp, hvor 80% av traséen går gjennom høyfjellsterreng. Du kan velge mellom helmaraton på 42 km og 2100 høydemeter, et drøyt halvmaraton på 22 kilometer og 1100 høydemeter, eller Fjellmila med 11 kilometer og 600 høydemeter.

Foto: Henrik Kippernes
Klar for 22 km. Fra venstre Erich Munkhaug, Eirik Finseth, Trygve Sande og Odd Einar Bakk. Håkon Inge Blokhus var allerede godt igang med sin 42 km da dette bildet ble tatt. Foto: Henrik Kippernes

Blant de 828 deltakerne, stilte Vertical Playground med hele fem mann på start: Håkon Inge Blokhus løp Dynafit Trollheimen Fjellmaraton 42 km, mens Eirik Finseth, Erich Munkhaug, Trygve Sande og Odd Einar Bakk stilte på Dynafit Trollheimen Fjellmaraton 22 km.

Her er deres opplevelser av turen:

Håkon Inge Blokhus (42 km, 4:28:30, vinner menn 40-49 år og nr 11 totalt)

Foto: Trond Aalde
Håkon Inge Blokhus løp sin fjerde 42 km i Oppdal Fjellmaraton. Til daglig jobber han på lageret vårt. Foto: Trond Aalde

Jeg stilte til start fordi det er gøy å konkurrere i fjellområdene jeg vanligvis løper og trener i. Traséen byr på noe av det fineste terrenget for fjelløping i Norge, og det er stas når så mange ønsker å løpe i bakgården min.

I sommer har jeg ikke trent spesifikt, men allerede fra mai fikk jeg begynt løpeturene i fjellet. Rolige og varierte turer, uten å pushe alt for mye – gir god treningsglede. Det er viktig. Uka før arrangementet bidro jeg med å merke traseen, noe som var fin oppladning.

Foto: Stinius Skjøtskift
Håkon Inge har løpt her før. Det ser du på ansiktsuttrykket hans. Foto: Stinius Skjøtskift

Når det gjelder opplevelsen på selve løpsdagen, blir det som å beskrive en berg-og-dalbane-tur. De 30 første minuttene var blytunge, og mentalt krevende. Deretter fant jeg flyten, det var morsomt, og kroppen spilte på lag. Etter 22 km begynte krampene å melde seg, det ble en kamp mot både kropp og hodet. Likevel viste det seg at jeg hadde disponert kreftene godt, og hadde overskudd etter den bratte Dynafit-bakken og inn mot mål. Den beste følelsen er definitivt å løpe fra, heller enn å bli løpt forbi.

Ønsker du å unngå fysiske smerter og mental tortur – ikke meld deg på Oppdal Fjellmaraton. Men om du ønsker mestringsfølelse, et sosialt fellesskap med andre som liker å løpe, flott natur, et svært godt gjennomført arrangement og minner du garantert vil sette pris på? Da er det ingen tvil. Da melder du deg på Oppdal Fjellmaraton 2019! Lykke til, du vil garantert ikke angre.

Skovalg: Dynafit Feline Up Pro. Skoa har relativt lite demping, men løpet foregår stort sett på mykt og teknisk terreng. Veldig presis sko med godt grep. Det er også ei veldig lett sko, kun 230 gram.

Eirik Finseth (22 km, 2:42:15, nr. 14 menn 30-39 år)

Foto: Henrik Kippernes
Eirik Finseth løp sin første Oppdal Fjellmaraton i år. Eirik er nervøs før start og roer nervene med skrønerhistorier sammen med Odd Einar Bakk. Foto: Henrik Kippernes

Styrketreningskompisen min, Erich Munkhaug, begynte å ymte om deltakelse. Jeg kunne ikke være dårligere! Jeg har ikke vært med på noe slikt før, er ikke noen typisk #langdistansemann. Da er det lurt å tone flagg tidlig, så en ikke kan trekke seg.

For å være godt forberedt, så økte jeg intensiteten på skulder og biceps på styrketrenginga, for å spare beina. Også ble det noen litt for lange turer i Gjevilvassdalen med langdistansekongen Tore Meirik. Men det holder jeg hemmelig.

Foto: Trond Aalde
Eirik har hatt hemmelige løpeturer i Gjevilvassdalen i sommer. Foto: Trond Aalde

Som seg hør og bør, var jeg veldig nervøs før start. Jeg var defensiv i startfeltet, og de første kilometerne var jævlige. Da vi kom til 16 kilometers-merket, skjønte at det var 22 kilometer – og ikke 20. Det var da det begynte å gjøre litt vondt, og jeg var spent på om jeg ville stå distansen. I bunnen av den berykta “Dynafit-bakken” passerte jeg lensmannen i Oppdal. Det burde jeg ikke ha gjort, for når jeg kom opp, så begynte leggkrampa å melde seg. Det tyngste partiet ble herfra til jeg så Almannberget ovafor Oppdal sentrum. Men da løsna det, og jeg passerte flere folk. Noe som ga en boost, før jeg plutselig fikk hammeren på flatene rett før mål.

Jeg skal være med igjen neste år. Det er en artig måte å teste seg sjøl, og ha et mål å trene mot. Og det er en topp naturopplevelse – med masse folk og god stemning!

Skovalg: Salewa Ultra Train. Egentlig kjøpt for raske fjellturer. De passer foten min godt, og det er disse jeg har trent med. Tenkte å teste Alpine Pro eller Feline Vertical fra Dynafit, men turte ikke å bytte før løpet.

Erich Munkhaug (22 km, 2:57:09, nr. 10 menn 50-59 år)

Foto: Stinius Skjøtskift
Erich Munkhaug med Gjevilvassdalen bak seg. Foto: Stinius Skjøtskift

Dynafit Trollheimen Fjellmaraton er sesongens treningsmål, og jeg hadde et mål om å forbedre tida mi fra i fjor. Løpet gir meg motivasjon til og ta noen ekstra økter og litt lengre økter. Fram mot årets løp hendte til og med at det ble en og annen løpetur i regnvær.

Foto: Henrik Kippernes
Alt i orden. Litt påfyll før siste del! Foto: Henrik Kippernes

Jeg var skeptisk til hvordan beina og knærne ville fungere. Men det gikk faktisk bedre enn frykta. I fjor fjor ble jeg veldig stiv mot slutten, og frykta at det skulle skje i år også. Men jeg hadde faktisk ingen spesielle “vondter”, så turen ble bedre enn forventa. Etterpå tenker jeg at jeg kanskje kunne åpna litt hardere.

Jeg vil anbefale de fleste i normalt god form å delta. Du vil nyte av den fine turen og den fantastiske rammen rundt arrangementet!

Skovalg: Dynafit Alpine Pro. Passer foten min perfekt, og tilstrekkelig demping for de tøffe nedoverbakkene kombinert med godt grep i Vibram Megagrip-sålen.

Trygve Sande (22 km, 2:27:55, nr. 4 menn 30-39 år)

Foto: Stinius Skjøtskift
Trygve Sande deltok for andre år på rad. Foto: Stinius Skjøtskift

Jeg var med på fjellmaraton i fjor også, og tenke det kunne være artig å se om jeg kunne løpe litt fortere i år. Denne distansen går det an å slenge seg med på uten å løpe kjempemye. I sommer har det blitt en god del sykling, så grunnformen var forholdsvis bra.

De spesifikke løpsforberedelsene ble noen turer på Hovdin (fjellet bak huset, 500 høydemeter), én litt lengre fjelltur, og noen joggeturer på ferie.

I år åpnet jeg litt hardere enn i fjor, og følte meg fin de første to tredjedelene. Det er fantastisk løping i flott terreng og nydelig natur! Men det røynet på skikkelig på slutten. Nedoverbakkene ned mot sentrum er tøffe når du allerede er temmelig sliten. De siste 4 kilometerne slet jeg med kramper i legger og lår. På sykkelstien inn mot mål er det en bitteliten oppoverbakke ca 200 meter før du er framme. Der holdt jeg seriøst på å bryte!

Foto: Henrik Kippernes
Trygve åpnet litt hardere i år enn ifjor og var hissig ut ifra starten. Foto: Henrik Kippernes

Når du er vel i mål, tenker du at dette skal du aldri mer gjøre! Men etter noen dager, så får du lyst igjen. Kombinasjonen av en skikkelig flott naturopplevelse, og å utfordre seg sjøl sånn, er egentlig temmelig fin. Anbefales!

Skovalg: Dynafit Alpine Pro. God demping og rulling i sålen for en “occasional runner”. Også er sålen et godt kompromiss for grep både på stein og tørr og våt sti.

Odd Einar Bakk (22 km, 2:50:35, nr. 18 menn 30-39 år)

Foto: Stinius Skjøtskift
Odd Einar Bakk har tenkt tanken å løpe Fjellmaraton i flere år. Så i år meldte han seg på tre dager før! Foto: Stinius Skjøtskift

Jeg har lekt med tanken om å stille til start i Oppdal Fjellmaraton et par år, og i år fikk jeg endelig ut fingern og meldte meg på (hele tre dager før). Jeg meldte meg først og fremst på for å teste meg selv. Ellers visste jeg jo at traséen er veldig fin, og at det er fint å løpe i fjellet når man først kommer seg ut.

Jeg er kanskje en under middels aktiv løper, med ca 10 løpeturer pr år. Ukene før Fjellmaraton ble det mye opphausing og prat om løpet på jobb, og dermed et par lengre løpeturer ca en uke før start. Ellers har jeg syklet en del på sti i løpet av sommeren.

Foto: Trond Aalde
Den fineste delen av løypa er mellom Storgruvpiken og Stensesbrona. Foto: Trond Aalde

Som forventet ble starten tung, og man spør seg hvordan dette skal utarte seg. Jeg klarte å nyte turen fra Storgruvpiken mot Stensesbrona, den desidert fineste delen av løypa. Et lite overtråkk på tur ned mot Vekveselva ga en knekk, og derfra til mål ble det mest jævlig. Det er vel her det med å teste seg selv kommer inn. Heldigvis glemmer man fort så snart man kommer seg i mål.

Jeg vil anbefaler å delta dersom – du som meg – har vurdert dette uten å ta det siste steget. Det er godt å kjenne på litt nerver, også er det så utrolig godt å komme i mål!

Skovalg: Dynafit Alpine Pro. Behagelig på, og god demping til flatene og nedoverbakkene. Kanskje litt brei passform til meg når det blir så mye nedoverbakke.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *