Sykkeloppsett med Snorre

Sykkeloppsett med Snorre

Du har unnet deg den fete stisykkelen du har sikla på lenge, og er klar for å teste den i skogen. Du ser kanskje for deg bedre flyt, bedre grep, bedre selvtillit og høyere fart?
Men vent litt – uten skikkelig oppsett hjelper det ikke med dyr sykkel!

 

Det viktigste på en sykkel er ramma, det er den delen av sykkelen som har mest å si for kjøreopplevelsen. God geometri og demperoppheng er kjernen i en god sykkel. Det er bedre å legge mye i ei god ramme enn i rå utstyrspakke. De fleste gir og bremser i dag er gode nok til å sykle ganske bøst. Men sykkel har du kanskje allerede? Så videre til å se på hvordan du får mest mulig ut av den:

Dekk: En typisk slitedel som ikke har samme bling-faktor som karbonkranker o.l. Men dette er kanskje viktigste på sykkelen. Ikke er det voldsomt dyrt å oppgradere eller bytte heller. Gå for et dekk med god, myk gummi og gode sideknaster. Litt større volum gir mye bedre nedoveregenskaper. Selv liker jeg de nye Wide Trail dekkene fra Maxxis, som er 2,4-2,5” brede. Utrolig god friksjon, og mulighet til å kjøre litt lavere dekktrykk. Min favoritt som jeg har på stisykkelen nå er Minion DHF 2.5 WT. Jeg har MaxxGrip gummiblanding foran og MaxxTerra bak for optimalt grep på forhjulet og god rull og litt mer slitestyrke bak.

Dekktrykk: Og apropos dekktrykk, dette er noe av det viktigste i set-up’en. Hvor mange psi du har i dekka vil bety mer enn all verdens oppgradering av gir. Kjøp deg en god dekktrykksmåler først som sist, det er i alle fall mye mer verdt enn å oppgradere til karbonstyrer eller karbonkrank. Topeak Smartgauge D2 er den beste. Alternativt kan du investere i en digital gulvpumpe. Jeg bruker en Ryder Digital gulvpumpe før jeg drar hjemmefra på tur. Jeg er 80-85 kg beroende på om jeg har spist  middag. Og kjører med 24 psi foran og 26-28 psi bak til litt røff stisykling, litt mer bak pga. at bakhjulet får mer juling og for å slippe å vrenge hjulet i de beste svingene med litt trykk i. Til lette rittdekk for maraton og rundbane kan du kjøre litt høyere (rundt 5-8 psi), men mange pumper dekkene for harde her også.

 

 

Dempere: Dette er en annen del av sykkelen som virkelig kan utgjøre en stor forskjell. Selv den råeste demperen fungererdårlig om den ikke er riktig oppsatt. Her er det aller mest elementære (i prioritert rekkefølge):

Lufttrykk: Sett riktig sag først som sist (hvor mye den siger sammen med rytteren på sykkelen). En enduro- eller utforsykkel skal sige ca 30% ned i vandringa når rytteren står i kjøreposisjon på sykkelen. For rundbane er det nok med 20-25 % sag. Til litt kvikkere stisykling er ca 25-30 % bra. Bruk gummiringen på demperbenet eller det ene gaffelbenet til å måle med. Få gjerne en kompis til å støtte deg opp og skyve på plass gummiringen når du står i riktig posisjon. Regn ut hvor mye den skal sige sammen, og mål med et målbånd. Pump i eller slipp ut luft til du har et riktig oppsett. Noe som betyr du enten må ha ei demperpumpe, eller få hjelp fra en faghandel. Topeak Pocketshock DXG er grei i pris, praktisk og fin å ha med ut på tur også. Har du funnet riktig lufttrykk, så anbefaler jeg å skrive det ned!

Har du fjærdemper, så er det litt mer arbeidsomt, du bør rett og slett få byttet til riktig fjær.

 

 

 

Retur (rebound): Returdempinga kan kanskje oversettes med “demping av spretten”. Når du lander etter et hopp på sykkel, så vil du ikke at den skal sprette opp igjen slik som en sprettball. Det er det returdempinga som skal kontrollere. Du vil ta bort spretten, samtidig som du vil at demperen rekker å strekke seg ut og være klar for neste støt. Retur er stort sett et rødt justeringshjul på de fleste dempere, og jo mer du skrur den med klokka, til tregere vil den strekke seg ut igjen etter å ha blitt trykket sammen. Den har som regel klikk som indikerer hvor langt du har skrudd. Et utgangspunkt for oppsett kan være: Tell hvor mange klikk du har å justere på. Start fra null (skrudd helt mot klokka), og skru den med klokka litt under halvparten av de klikkene som finnes. (Feinschmeckertips: Husk at om du fyller i mer luft i demperen, så vil det ha en innvirkning på returen, om man må justere på litt mer returdemping om man har 100psi enn om man har 50psi i luftenheten.)

Kompresjonsdemping (compression): Hvis du har fått nok å tenke på med demperne, kan du nå hoppe ned til bremser nedenfor!

Nå begynner det å bli avansert, og ikke alle sykler har disse innstillingene (heldigvis). Har du én kompresjonsskrue, så er det lavhastighetskompresjon. Har du to så er det lavhastighets og høyhastighets. Kort fortalt, så er kompresjonsdemping hvor mye motstand demperen gir mot å bli komprimert avhengig av hvor fort den komprimeres. For å prøve å gi noen litt forenkla tips til oppsett: Lavhastighetskompresjondemping (low-speed compression eller LSC) vil gjøre at sykkelen holder seg høyere i vandringa når du kjører svinger etc, men den blir litt mindre følsom på småslag. Har du denne bryteren kan du starte med kun et fåtall knepp opp fra helt mot klokka.

Høyhastighetskompresjonsdemping (high-speed compression eller HSC): Denne styrer hvor mye motstand demperen gir når du får et skikkelig slag eller ei hard landing. Å skru denne med klokka, vil gjøre demperen mindre “plush”, men gi mere motstand mot å bunne demperen. Du behøver bare å skru på denne dersom du opplever å bunne demperen selv om du har riktig sag.

Hvis du vil ha enda mer info om kompresjons-innstilling, kan du fortsette å lese nedenfor. Ellers er det en ny anledning til å hoppe ned til bremser.

For å få en opplevelse av hva kompresjonsdempinga gjør, så anbefaler jeg å sykle en sti du kjenner godt, for så å skru kompresjonsdempinga helt av Deretter ta en ny tur og makse samme innstilling. Da vil du kjenne stor forskjell, og forstå litt mer hva denne innstillinga gjør. Om du vil gå grundig til verks og finne sweetspoten for deg, vil jeg anbefale å ikke skru på mer enn en ting om gangen. (Om du har tatt ut 2psi fra dekkene, skrudd 3 klikk på rebound, og finjustert litt på kompresjon samtidig, er det vanskelig å si hva som gjorde utslaget på forandringen i sykkelen. Du har ingen aning hva som gjorde sykkelen bedre/dårligere.)

Bremser: Disse bør bare funke. Basic oppsett er å sette hendlene passelig langt fra håndtaka, slik at det kun er naturlig å bruke pekefingeren på hendelen. Det er nemlig nok, og lar deg holde styret mer kontrollert.

Opplever du at punktet hvor bremsene “tar” er forskjellig for hver gang du trykker hendelen, i alle fall når du har syklet litt, så har du luft i systemet. Da bør du sørge for å få luftet bremsene! Du må også følge med bremseklossene, og passe på å bytte når selve bremsebelegget er under 1 mm tykt. Bremser du bort alt belegget, så vil bremsene til slutt ha lite eller ingen kraft (og det kan være skummelt i seg selv). I tillegg ødelegger du også selve bremseskiva.

Gir og drivverk: Dette er som sagt ikke det viktigste for hvordan en stisykkel er. Men godt justerte gir slites mye senere. Bytter du kjedet én til to ganger i året, så vil også kassetten vare mye lengre. Du vil også få mindre kjedelyd da et nytt kjede et tightere enn et brukt et. Det er spesielt lurt å bytte kjede ofte med dyre 11- og 12-delte girsystemer.

 

Siden dette kanskje ble langt og vanskelig å henge med på, så kan vi prøve med ei forenkla oppsummering:

Du har betalt så mye for sykkelen din, at du i det minste bør legge bittelitt arbeid i å få dekktrykk og demper-sag riktig. Det er en god start.

[unitegallery snorre]

2 Replies to “Sykkeloppsett med Snorre”

  1. Hei og takk for nyttig info 🙂
    Vdr dekk.
    Hvor ofte bytter du dekk?
    Har du flere på lager som dekker forskjellig føre (vått / tørt) (humpete (steinete / røtter) / smothere underlag). I så fall bytter du dekk eller har du flere hjulsett?
    Også ift alder? Bytter du dekk når det når en viss alder uavhengig av slitasje? For gummien blir vel hard på et visst tidspunkt? Kan man revitalisere litt hard gummi ved å bruke sandpapir på det og slipe ned det harde ytterste laget? Eller blir gummien hard helt igjennom.

  2. Hei, Jostein.

    Siden jeg ofte sliter gjennom ihvertfall et sett med dekk i året rekker aldri gummien å bli hard, så det er ikke noe stort problem om man sykler en del. Et dekk kan sies å være utslitt når knastene begynner å løsne eller at kantene på knastene begynner å bli runde.

    På min stisykkel har jeg kun et hjulsett, setter da på et godt allrounddekk som fungerer til det meste. For meg er det viktigste at gummien er bra, så det sitter godt på stein og røtter uansett om det er litt fuktig.

    Så jeg vill anbefale deg å sykle så mye at dekkene blir utslitt før de blir harde, og å velge et dekk so fungerer til det meste. Dørstokkmila blir mindre om man slipper å legge om dekk til føre hver gang man skal ut å sykle.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Solve : *
25 + 23 =